Fra Agatha Christie til Bobseybarna
top of page

Fra Agatha Christie til Bobseybarna

 

Hvilke krimbøker har inspirert forfatterne av "Overløperen"? Hva er det vanskeligste med å skrive historisk krim? Og hvordan fungerer det egentlig å være to som skriver? Bli litt bedre kjent med forfatterne.

Arne Blakkisrud, forfatter
Arne Blakkisrud, den ene halvparten av forfatterparet Maarten de Mol. Foto: Sturlason/Thuis forlag


Hvilken karakter i «Overløperen» liker du best, og hvorfor?

Arne: Rolf Monsen, helt klart. Jeg liker mangelen hans på sosiale antenner, og de upassende kommentarene han ikke klarer å holde igjen. Nå er de riktignok ganske nedtonet i «Overløperen», men folk må få en sjanse til å venne seg til ham.

Ingrid: Vanskelig å svare på, men jeg synes Tommy Bø er en spennende kar. Han har mye godt i seg, selv om han er usympatisk som få. Måten han tenker på og ser på verden, og seg selv, har i alle fall ikke jeg sett så ofte i litteratur fra andre verdenskrig, verken krim eller andre sjangre.

 

Ingrid Sande Larsen, forfatter
Ingrid Sande Larsen, den andre halvparten av forfatterparet Maarten de Mol. Foto: Sturlason/Thuis forlag.


Hva er det beste med å skrive historisk krim, og hva er det vanskeligste?

Arne: Jeg liker det nostalgiske aspektet ved det, samtidig jeg ikke tror folk oppførte seg det spor bedre mot hverandre den gang. Det vanskeligste kan være researchen. Selv om vi ikke er fanatiske på det punktet, vil vi jo at settingen skal føles ekte.

Ingrid: Å gå inn i en annen tid. Hvordan fungerte etterforskning? Hvordan så hus, biler, sigarettpakker og møbler ut? Hva spiste og drakk folk? Det vanskeligste er å holde orden og passe på at alt stemmer. Ikke nødvendigvis til minste detalj, men man må unngå rene feil og sørge for at stemningen og tidskoloritten sitter.


Nevn en inspirasjonskilde for «Overløperen» og hvordan den har påvirket boka.

Arne: Inspirasjonen til flyktningplottet er svært løst basert på Feldmann-saken, hvor to jødiske flyktninger ble myrdet av grenselosene som hadde ansvaret for dem.

Ingrid: Mye ulik krim og spenning har inspirert boka, og slett ikke alt er fra andre verdenskrig. Jeg vil trekke fram to damer. Den svenske krimforfatteren Maria Lang var ekstremt produktiv, med flere gode, stemningsfulle kriminalromaner fra femtitallet. Norske Gerd Nyquists bøker foregår tiåret senere. «Avdøde ønsket ikke blomster» og «Stille som i graven» er glimrende spenningsromaner.


Hva er det beste og verste med å være to som skriver bøker sammen?

Arne: Det beste må være at vi har veldig ulike kompetanseområder, som gjør at vi utfyller hverandre. Det verste må være at vi ikke alltid vil i samme retning.

Ingrid: Det er i grunnen bare fordeler, synes jeg. Vi er gode til forskjellige ting, og jeg er helt sikker på at «Overløperen», og oppfølgerne som kommer, aldri kunne blitt til uten bidragene fra begge. Om jeg må si noe som er verst, må det være når vi er uenige, for det er vi jo av og til. Men vi er nødt til å finne løsninger, og det gjør vi.

 

Hvilken krim-/spenningsbok har gjort mest inntrykk på deg, og hvorfor?

Arne: Muligens «Dødsklokken» av Kerstin Ekman. Bokens hovedperson havner i omstendigheter som gjør ham til uforskyldt drapsmann. Den er skrevet på en slik måte at du tenker «dette kunne hendt hvem som helst», og du håper det går bra for hovedpersonen, på tross av hva han har gjort.

Ingrid: Her er det umulig å komme utenom Agatha Christie. «The Murder of Roger Ackroyd» var en av de første bøkene jeg leste i sin helhet på engelsk. Jeg skal la være å si hva den helt spesielle vrien i denne boka er – de som har lest den, vet det – men jeg husker ennå hvor overrasket jeg ble og hvor briljant jeg syntes det var.


Nevn en bok hvor du tenker «å, den må jeg få lest», uten at du har fått gjort det, og hvorfor du gjerne vil lese den.

Arne: «Bobseybarna og inspektør Skorstad tar saken med det forsvunnede batterivannet». Tittelen sier vel alt.

Ingrid: Det er til enhver tid en skyhøy bunke som passer til den beskrivelsen. Akkurat nå er det «Hvis jeg faller» av Jan Grue som ligger øverst. Jeg leste «Jeg lever et liv som ligner deres» nylig, og jeg er imponert over innsiktene og skrivekunsten hans.

 

Hvilken bok, uansett sjanger, skulle du ønske at du selv hadde skrevet?

Arne: «Bobseybarna og inspektør Skorstad tar saken med det forsvunnede batterivannet».

Ingrid: «Lørdag» av Ian McEwan er den beste kandidaten jeg kommer på. Å klemme så mye mellommenneskelig drama, blikk på verdenssamfunnet, frykt, kjærlighet og spenning inn på ett eneste døgn er mesterlig.



 

Siste innlegg

Se alle

Rapport fra den litterære PostNord-ligaen (lang)

Les kortversjonen av innlegget Mikkel Vika, Agnar Lirhus og Agnes Ravatn har den siste tiden sagt mye vettugt om den massive oppmerksomheten noen få forfattere får, på bekostning av alle de andre, i K

bottom of page