Rapport fra den litterære PostNord-ligaen

Oppdatert: 8. nov.

Les lang versjon av innlegget (6000 tegn)


Mikkel Vika, Agnar Lirhus og Agnes Ravatn har den siste tiden sagt mye vettugt om den massive medieoppmerksomheten noen få forfattere får, på bekostning av alle de andre. Ravatn mener at hun ikke ville blitt anmeldt om hun hadde debutert i dag. Lirhus langer ut mot medienes kulturjournalistikk som han mener er styrt av forlagene og markedskreftene. Vika skriver om tilværelsen som usynlig forfatter i «litteraturens Obos-liga».

Forfatter Ingrid Sande Larsen
Forfatter Ingrid Sande Larsen. Foto: Sturlason / Thuis forlag

I høst har Arne Blakkisrud, kjæresten min, og jeg debutert som forfattere under pseudonymet Maarten de Mol. Drahjelpen som forfattere på etablerte forlag har inn mot salgsapparatet, har ikke vi. Vi gjør alt selv. Vi er ikke engang i Obos-ligaen, men i PostNord-ligaen, altså divisjonen ett hakk under. Uten stipend fra Forfatterforbundet hadde vi kanskje vært under der igjen, i divisjonene uten sponsor.


Hvor finnes forfatterne?

Spillerommet for dem som vil gi ut bok på tradisjonelt vis, har blitt innsnevret. Pressedekning, antall anmeldelser, å bli antatt på tradisjonelle forlag. Snevres rommet for muligheter inn, må disse gruppene finne andre måter å gi ut på og nå ut på. Hvor finner vi forfatterne i PostNord-ligaen, og divisjonene under?

Maarten de Mol, alias Arne Blakkisrud og Ingrid Sande Larsen, signerer "Overløperen" på Norli i Ås.
Maarten de Mol, alias Arne Blakkisrud og Ingrid Sande Larsen, signerer "Overløperen" på Norli i Ås.

De omtales hos bokbloggere. Der finner du bøkene som går under radaren. Forfatterne selger bøkene sine på foredrag arrangementer for spesielt interesserte, til egne følgere i sosiale medier, til engelskspråklige lesere på Amazon, kun som e-bøker eller lydbøker.


Noen er også i bokhandel. Enkelte får det til å høres ut som bokhandelansatte kun dytter bestselgere på kundene. Sånn er det ikke, om man tar seg tid til å snakke med dem. «Nesbø selger seg selv. Vi må snakke med folk, finne ut hva de vil ha og gi dem det», sa en bokhandelansatt nylig til meg. Er en bok først i hyllene, lønner det seg for dem at de får dem ut derfra og opp i en handlepose.


Bibliotekene er også en arena hvor forfattere utenfor bestselgerpallene presenterer bøkene sine, går i interessante dialoger med andre og snakker med lesere. Arrangementer på bibliotek er noe av det fineste vi gjør som forfattere.


"Vi var først!"

"Korleis kan så det litterære mangfaldet synleggjerast betre?" spør Agnes Ravatn kulturredaksjonene. De vil svare at «vi omtaler også andre enn bestselgerne» Det gjør de, i rettferdighetens navn. Men plassen er like fullt mindre enn før. Færre stemmer blir hørt.


Jeg har ikke noe svar, men en oppfordring. Dere er drevet av nyhetskriterier, men mange lesere og forfattere opplever at det er forlagene og bestselgerne som setter agendaen. Hvor fint hadde det ikke vært å si at "det var vi som oppdaget denne nye stjernen", gjennom en anmeldelse og/eller et intervju? At det er dere selv som sier "dette er en ny stjerne", uten at en diger markedsavdeling har sagt det først?


Underskogen av selvpubliserte bøker hvor forfatterne har investert i høy kvalitet blir stadig større. Ta en nærmere titt på denne underskogen. Da er det store muligheter for at dere kan komme med utropet alle journalister drømmer om: "Vi var først!"

Siste innlegg

Se alle

Les kortversjonen av innlegget Mikkel Vika, Agnar Lirhus og Agnes Ravatn har den siste tiden sagt mye vettugt om den massive oppmerksomheten noen få forfattere får, på bekostning av alle de andre, i K